Det som lukker seg

Det finnes en tid for alt.
Det fantes virkelig en annen tid,  innenfor
de geodeide linjene.

Som barn holdt vi pusten så lenge
vi klarte. Og tok tiden på kongler
gjennom luften.

Musikken var magi. Den tok seg fram gjennom oss. Og til øyeblikk da
vi begjærlig fortapte oss i en annen.

Vi var nære noe som tilsynelatende
åpnet seg, nesten euforisk, utenfor oss.

I disse øyeblikk tok ikke tiden til
motmæle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *