Det finnes en evighet i ethvert
avtrykk, vårt avtrykk som spor i en
overflate, lik vinterdekkets evne til å
bremse en kurs mot det fatale.
Vår evighet var dette avtrykk, vi var døgnfluens vinge gjennom
morgendogg, vi var luftstripene
mellom luft og luft.
Tid gir ingen annen mening; det er
oss, både med og mot det
uunngåelige.