Vi burde kunne etterligne livet
i all sin storhet, holde oss
flytende, til og med blendende
i lyset fra det uunngåelige.
Men viljen i oss har ikke lysets
opphav. Konfutse visste dette. At den ville ta bolig i vår forstand, og ri all vår
nåtid over til uforløst fortid.
Som observant ville vi hatt en sjanse.
Deltakelsen gjorde etterligningen
umulig.