Retning

Av likesinnede var du den jeg oppdaget først etter min død.
Du ble straffet for å ha opparbeidet deg
et forsprang på livet.

Nå står vi begge ved samme
Nietzschianske veiskille. Du i en
idyllisk, tapt sak. Jeg med nærhet
til alt jeg tok avstand fra.

Mellom oss spant en sang,
tonsatt av en stadig synkende
verden.