Vinter er ikke en årstid, men en
tilstand og snøen er ingen dyne å holde rundt seg, men et fargeløst
portrett på gudenes vegg.
Gjemt i det bleke lyset fra gatelyktene husker jeg de ugjenkallelige tilfeldighetene.
De sier du virkelig fantes, at det er meg
det er noe feil med. Men fantes? Som
passasjerer på hver vår målløse stein
gjennom parallelle univers?
Ja! Nettopp slik, i forbipasseringen delte vi en vinternatt. Og i et kort øyeblikk var det stjerneklart.
Gå til innhold
Introverte tekster og annen metafysisk spekulasjon