Kategori: Ukategorisert

Du var den som stod oppreist
i mulighetene
som ikke fantes

Ditt sverd var
den gordiske knute

Du gikk verken ned for
telling, eller inn for
landing

Du var stormens
øye, uberørt

Noen sa, du tok en
for laget

I går gravde de fram
beinrester i Gaza,
fordervet kjøtt,
ikledd sommerkjole

solen holder stand over
ruinene, en lett
sommerkjole,
i støvet fra ukjent
geologisk opprinnelse

barnebarna med spisse
knokler, leker fortsatt
på gårdsplassen

Snart kommer hun, med
kald appelsinsaft

Hold fast
i øyeblikkets intensitet
håndflate mot håndflate
og i fremmedfølelsen
du stammer fra

Hold fast
i alt du var, før du ble
fantomsmertene i øyet
og i årsaker som ble dikt

Hold fast
i spørreord og tvil
meningens dysleksi, og
i det alle lar gå

hus forbi

Ikke misforstå,
vi står sammen om avtalene
vi ikke kan holde

Alt vi ikke ble enige om
er fortsatt
noe vi sloss for

Om vi ikke sto i dette sammen
ville alt vært vunnet

Av former for avmagring er den
intellektuelle mest utbredt.

Vi var det lyset som
brant inne

De hvitskimrende lysene
fra alt det ubebodde

tusen lysår unna

får meg til å tenke på
de framtidige generasjoners
pensjonsfond

Hvem står for tur
om ni milliarder år?

Som voksen har jeg
innfunnet meg med et
tilsvarende håp

barnet har
på en krigsskueplass

Når alt er borte
leter man
etter noe annet

Lite ble sagt
mellom oss
skaden var skjedd
og det du skjulte for meg
holdt jeg også skjult
for deg

I dette lå en takknemlighet
vi stjal fra hverandre

Passasjene, strukket gjennom
mørket og lerretet,
drevet av lystene, og en fullendt innsikt
i det uforklarlige.

Vi berørte hverandre der,
tilfeldig og uhelbredelig,
utenfor tid og rom.

Til absolutt dedikert
kjærlighet.



– Til minne om D.L.

Det finnes ikke den urettferdige
tilstand
mine dikt ikke kritiserer
lavlydt

Om det er voksesmerter fra
prisvekst
eller manglende selvbestemt
fødsel

Mine dikt fanger det opp.

Stirrer du lenge nok, vil du
oppdage
selve atomkjernen
i all elendighet