Fortsatt ser jeg deg som en
trapesartist uten manesje. Som
en rakrygget knøl blant
likesinnede. Ikke kunne du synge,
men rytmen i versene
stod til hundre i stil.
Du reiste fra ingenting og fant
like mye. Holdt alt nært på rikelig
avstand. Du ga deg selv en
livsoppgave, og tok den med deg
i døden.