Innimellom tenker jeg tiden har
løpt fra oss eller stoppet opp, som om
alt lenge har vært gamle kulisser, og meningene vi delte guttural ulyd.
Men så ser jeg deg igjen, i blasse
polaroidfarger stå i hjørnet av
bildet, tett inntil den steinveggen
vi kjølte panna mot.
Også det tidløse har sin tid.
Gå til innhold
Introverte tekster og annen metafysisk spekulasjon