Tidshorisont

Ja, jeg savner også den tiden
da alt var akutt,
og motsetningene fastfrosset
som hos Parmenides

Da det selvfølgelige lot seg
gjenta, og det
taktfaste opprøret var ulydig
mot postmodernismen

Da én meter var én meter
på avtalt avstand, og
det virkelige liv ikke var deg,
men den du ville være