Svevets sekunder

Vi er bevegelsen i
fallet, krumningen av
kroppen over kanten. Vi er
motstanden i det
motstandsløse, luft mellom
sprikende fingre over
avgrunnen

Vi var hunder etter fallet,
dyr til grunne, som
stupte inntil røttene av
det rotløse.

Svevets sekunder,
opphøyd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *