Nå står verden til
neste påske
Dylan synger om treghet og
champagne, men
uten sitt sedvanlige gehør.
Flukten tramper i stusselig takt,
kakofonien er den samme,
sett fra avstand lyder alt som
smaken av honning.
Årstidene har smeltet sammen
til signalene fra ruteren, på jorden
som i himmelen. Ingen
forteller deg hvem du burde vært.