Lån bort din seng, du kan hvile
stående under stjernene
eller i et annet lys. Mørket
i søvnen har tilfalt en annen, du
er ikke lenger uvirkelig.
Lån bort din vilje, det du ønsker
vil andre få oppfylt og tiden du tok
fra evigheten vil bli betalt av de som
stadig prøver.
Lån bort din frihet og alt du krevde
av deg selv, i håp om noe bedre. Tiden
du satt av til tvil vil avløses
av en allestedsnærværende ro.
Vi står fortsatt
Vi står fortsatt fint i det. Tidligere strakk
vi oss etter talentet vi manglet, og holdt oss
flytende uten svømmetak.
Nå står vi fortsatt fint, men med ufrie luftveier,
som om vi venter å innta stabilt slagside.
Og ubehaget vi kjenner på
kommer innenfra. Det har festet seg til organene og
gnager på hvert pulsslag.
Vi er blitt kryptert til en ugjenkjennelig
ånde fra jordskorpa.
Vi står fortsatt fint i røttene
under et døende tre og holder Gud ansvarlig
for hvert fallende blad.
Retrett
Jeg håper jeg dør før de finner opp
evig liv her på jorda og selv om
evigheten her med den samme vakre
utsikt til fjellene ville vært et slags
forsvar mot en annen type retrett
ser jeg mer skrekkslagen på evig lys
enn evig mørke.
Kitsj
Det er den drømmen, men vi er
trekkplaster for måneskinn som
verken gir grobunn for det vakre
eller vidunderlige. Kildene er
tørre, dørene slamrer eller slår
seg og nattemørket spår stjernefritt
til morgenstund.
Lys mot lys
Du, som var tankeløst tilstede
i øynene mine. Som ga dine beste
svar på spørsmål jeg aldri stilte.
Du viste meg tillit og lot meg bevitne
en enestående målløs nysgjerrighet.
Men mørke finnes og alt varer
evig. Lys mot lys er en tropisk
storm som stilner av
med søvnen.
Livsmotto
Det som gjaldt og det som
gjelder, det vi vet som alltid
teller, skille løgner ifra sant,
holde ut der det brant, ikke
flykte, ikke rase, men bygge
bro fra gammel base, kjenne
lille lus på gangen, alltid falle
litt for trangen til å holde hodet
kaldt.
Det var nå det gjaldt.
Tilhørighet
Du finnes ikke
for de fleste. Steder vi aldri har hørt om finnes heller ikke.
Allikevel finnes dette rommet jeg er i
uten deg.
Tida mellom
Dette er meg i giv akt. Alt jeg kjenner
er fred, strenget mellom påvente
og aktsomhet. Jeg ser du nærmer
deg, og jeg hører deg si:
om du garanterer min sikkerhet får du
et gevær.
Slik er vår fredshandling.
Vi ser tida gjennom et nåløye. Men i
fugleperspektiv lever vi alle
i en mellomkrigstid.
Svevets sekunder
Vi er bevegelsen i
fallet, krumningen av
kroppen over kanten. Vi er
motstanden i det
motstandsløse, luft mellom
sprikende fingre over
avgrunnen
Vi var hunder etter fallet,
dyr til grunne, som
stupte inntil røttene av
det rotløse.
Svevets sekunder,
opphøyd.
Helhjertet
Noe helhjertet, som en velment
avvisning eller et falmet
postkort fra ukjent sted.
Ikke denne mørke triaden fra
forskningsfeltet, der alt faller
tungt og stadig til kjernen
av vårt selvhat.