Me reisar i lag

Gitt at solen nok ein gong
skal stogge skyggane, og setje
mørket i eit lysskinn.
Gitt at meis og sporv igjen og igjen
held fast på å bryte stilla.

På kvisten er det vår trøyst.
At me har vore gjort kjend med
det eventyret som dei neste
ikkje anar finst.

Lukk augo, bror.
Vår reise begynner no.