Gutten i røyken

Nå svalner dagene til lyden av
bensin i ordene, og det jeg skulle ha
sagt og gjort er uhørt selv for de
stillferdig etterlatte

Men jeg slipper ikke lett taket,
brenner ubekymret minner som
fossilt avfall og står igjen som den
gutten jeg var, gutten
i røyken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *