Kategori: Ukategorisert

Det tørker nå.

I de siste solstrålene
høster vi resultatet
av fjellrevens nordvietnamesiske
strategi

Månelyset brenner. Sikten er
begrenset

til skueplassens
skyggespill

Jeg fant begeistring
i tiden selv,
som utspilte sitt rystende
karneval.

Her var vi alle,
ikledd muntert skuespill
med en narr på
skulderen

Det var da.

Tiden nå er blitt statist,
i en oppsetning for
evigheten.

Kosmos som eneste
tilskuer

Jeg er du
du er meg
begge går sin egen vei

Hun er han
han er henne
ingen av de lar seg tenne

De er oss
vi er de
det som var, vil aldri bli

Alt er intet
null er alt
vi stod i det, sammenfalt

Jeg har kjent på suget fra andre planeter i meg. På avstand er alt tiltrekkende. Jeg er glemt, men ikke forlatt. De nære ting har alltid vært helsebringende. Jeg savnet isbreen du ville tilby, som en kontrakt, men ikke tidsperspektivet. Tundraen er ensformig vakker, men ikke kulda den utstråler.

Uten å kjenne meg selv har jeg vært en utgave det tok tid å avsløre. Litteraturen beskriver det som en korsvei. Nå gjenstår nåde, altså glemselen.

Du var den som stod oppreist
i mulighetene
som ikke fantes

Ditt sverd var
den gordiske knute

Du gikk verken ned for
telling, eller inn for
landing

Du var stormens
øye, uberørt

Noen sa, du tok en
for laget

I går gravde de fram
beinrester i Gaza,
fordervet kjøtt,
ikledd sommerkjole

solen holder stand over
ruinene, en lett
sommerkjole,
i støvet fra ukjent
geologisk opprinnelse

barnebarna med spisse
knokler, leker fortsatt
på gårdsplassen

Snart kommer hun, med
kald appelsinsaft

Hold fast
i øyeblikkets intensitet
håndflate mot håndflate
og i fremmedfølelsen
du stammer fra

Hold fast
i alt du var, før du ble
fantomsmertene i øyet
og i årsaker som ble dikt

Hold fast
i spørreord og tvil
meningens dysleksi, og
i det alle lar gå

hus forbi

Ikke misforstå,
vi står sammen om avtalene
vi ikke kan holde

Alt vi ikke ble enige om
er fortsatt
noe vi sloss for

Om vi ikke sto i dette sammen
ville alt vært vunnet

Av former for avmagring er den
intellektuelle mest utbredt.

Vi var det lyset som
brant inne

De hvitskimrende lysene
fra alt det ubebodde

tusen lysår unna

får meg til å tenke på
de framtidige generasjoners
pensjonsfond

Hvem står for tur
om ni milliarder år?